"Laksebonden"

På en av de siste veiløse laksegårdene ved den naturskjønne Bolstadfjorden bodde Helge og Kirsti Furnes med familien. Helge Furnes var en mann med et brennende engasjement for Vossolaksen, gårdsdriften og det rike artsmangfoldet i de stupbratte liene rundt gården. I dag er Helge gått bort, men Kirsti og familien fortsetter å pleie det unike kulturlandskapet som har blitt holdt i hevd gjennom generasjoner, helt siden svartedauden.

Jeg ble kjent med familien Furnes tidlig på 2000-tallet, og da begynte arbeidet med dokumentarfilmen "Trua på en drøm". Filmen, som ble vist på NRK i 2008, var et samarbeid med Skirnir AS og Oppfølgeren «Laksebonden" ble sendt på NRK i 2018, videreførte historien om deres liv og kamp for naturen. Per Nikolai Haukeland/ Skirnir hadde hovedansvar for dokumentarfilmen «Laksebonden».

Slåttemarkene i de bratte skråningene over gården er krevende å vedlikeholde, men gjennom en imponerende arbeidsinnsats sikrer familien at dette verdifulle kulturlandskapet holdes i drift med slått og beiting.

Helge Furnes hadde to store lidenskaper: Den ene var å forvandle den utilgjengelige utmarken over gården til dyrkbarmark for de 60 vinterfôrede sauene. Den andre var å bevare Vossolaksen, en villaksstamme som har vært en viktig del av livet på Furnes i århundrer.

Laksefiske Furnes, Bolstadfjorden. Foto copyright Helge Furnes

I tidligere tider kunne laksen utgjøre en tredjedel av gårdens inntekter. Vosso, som renner ut i Bolstadfjorden, var i sin tid et yndet reisemål for verdens rikeste – fra engelske adelige til filmstjerner – som ble tiltrukket av elvens storlaks.

Foto copyright Sverre Langhelle.

Den mektige storlaksen som ble tatt i 1946 av Sverre Langhelle, som var på vei til elven Vosso, var intet mindre enn et prakteksemplar av sin art. Den veide hele 36 kilo – en vekt som få, om noen, andre atlantiske lakser kan måle seg med. Vossolaksen var unik både nasjonalt og internasjonalt, særlig på grunn av sin størrelse. Men overfiske og miljøpåvirkning har gjort laksen sterkt truet og har vært truet av utryddelse siden slutten av åttitallet.

Helge Furnes gav aldri slipp på drømmen om å se storlaksen vende tilbake.

Gårdens isolerte beliggenhet gjør Furnes spesiell. Når fjorden fryser til om vinteren, er den eneste tilgangen via isen, enten med hydrokopter eller ved selv å være isfører over den islagte fjorden.

Denne plasseringen byr på utfordringer, men også muligheter for å bevare en livsstil nært knyttet til naturen.

På Furnes har matjorden alltid vært en uvurderlig ressurs. Familien har en dyp respekt for jorden, vel vitende om at det tar hundrevis av år å danne noen få centimeter matjord. Dette står i kontrast til den nasjonale utviklingen, der matjord ofte bygges ned. Familien driver gården med tradisjonelt småskala jordbruk, og de artsrike slåttemarkene holdes i hevd med en kombinasjon av moderne og tradisjonelle metoder. Maten på gården er basert på egne råvarer, med retter som smalahove, et symbol på bærekraft og tradisjon hvor ingenting går til spille.

Furnes er et sted for ettertanke – en påminnelse om hvordan man kan leve i samspill med naturen, selv under krevende forhold. Gjennom hardt arbeid, respekt for tradisjoner og en sterk tilknytning til landskapet, bevarer familien en livsstil som speiler verdier knyttet til bærekraft og kulturarv.

Laksebonden

Laksebonden, den siste laksegården i Bolstafjorden